Hvilken opplevelse å få oppleve både mørketid og midtnattsol på Svalbard!
Svalbard er et fellesnavn på ishavsøyene og utgjør en del av Kongeriket Norge og dekker 61 022 km2 og har 3000 innbyggere..
Den største og viktigste øya er Spitsbergen, dernest følger Nordaustlandet og Egdeøya og Barentsøya samt en rekke mindre øyer. Mer isolert ligger Kvitøya, kong Karls Land og Hopen, og lengst i sør Bjørnøya.
Isbjørnen er fredet, og alle må ha på seg skremmeskudd og våpen når man drar på tur, uansett lengde.
Longyearbyen ligger på ca. 78°N, og har midnattssol fra 20. april til 21. august, og mørketid fra 26. oktober til 16. februar.
Rudy vakthund
Svalbard administreres av en sysselmann som er oppnevnt av Kongen med myndighet som en fylkesmann. Sysselmannen er også notarius publicus, politimester og hjelpedommer ved underretten, samt innehar en rekke andre offentlige verv. Sysselmannen holder til i Longyearbyen.
Vi er så heldig å ha noen venner som bodde der i mange år, så vi har besøkt øya både vinter og sommer. Februar måned er det enda mørkt, men vi kunne skimte mer lysglimt for hver dag som gikk.
Longearbyen i slutten av februar
Sommer og St. hans var en herlig opplevelse, og vi dro på ekspedisjon med båt til Gipsvika. Tommy og Ulrikka elsker Svalbard, og de er like godt kjent der som sin egen bukselomme. De farter rundt på scooter og båt til fangsthyttene som de disponerte på øya. Fjellene her er bratte og slipte, og veldig annerledes enn på fastlandet, og det fins ingen trær. Det er et goldt landskap.
Gipsvika er en liten bukt nordvest i Sassenfjorden i Isfjorden.
Vi bodde i ei fangsthytte og rundt oss var det åpent hav på ene siden, og fjell på andre siden. En av oss måtte stå «dovakt» med våpen når vi måtte besøke den hjemmelagde latrina. Dette var en helt magisk opplevelse, helt utenom det vanlige for oss landkrabber. Isbjørnen er ganske lumsk sier de, og kan plutselig bare stå der. Tommy og Ulrikka ble angrepet av isbjørn i ei fangsthytte engang, overlevde såvidt, men det er en annen historie.
Sassenfjorden i Isfjorden
Det fins store kjente kullforekomster samt gips i fjellene rundt.
Fangsthytta i Gipsvika
Vi bodde spartansk i denne tidligere fangsthytta, men vi hadde alt vi trengte. Soveromsvinduet hadde gitter foran som beskyttelse for isbjørn. Den hadde prøvd seg flere ganger på akkurat det vinduet. Jeg lå med kniven under hodeputa og øksa ved siden av senga, men jeg slapp heldigvis å bruke noen av delene om natta. Jeg sov som en stein langt borte fra alt, og klarte meg faktisk helt bra uten mobildekning!
Det gjeld å ha utstyret i orden på slike ekspedisjoner!
Det er langgrunt i Gipsvika så vi måtte ta på overlevingsdrakter å hoppe i sjøen for å komme oss til land. Bagasjen ble kastet i sjøen i vanntette poser. Tilslutt hoppet Tommy i sjøen og fikk ankret opp båten. Vi hadde et fantastisk temperatur selv om det var overskyet.
For en opplevelse! Hele turen var eventyrlig, og det var ganske spesielt og måtte svømme i land med disse draktene på.
Vi var langt fra sivilisasjon, og hadde kun mobildekning enkelte steder langs strandlinjen. Tundra og stein er det som preger området.
Det spirer og gror enkelte steder, og jeg var lykkelig når jeg fant disse blomstrene med litt farger.
Mektige fjell
Her lever mange ville dyr, og vi så både rein, hare, rev og ikke minst isbjørn- i drømmene.
Jeg anbefaler alle å ta seg en tur til dette vakre øyriket med denne mektige naturen. Inne i byen møtte vi masse hyggelige folk, og de fleste pratet engelsk, fransk, tysk og Italiensk. Her møttes alle nasjoner som alle var bergtatt denne vakre øya!
Svalbard må bare oppleves!
Kor ska vi reis? Roma kanskje, Mexico kanskje…. Følg med meg videre..
Ciao Rossibella