København og Danmark er deijligt . Språket er deijligt, men for min del kan de like gjerne prate engelsk! Den poteten er ikke lett å få fjernet, og jeg har litt vanskeligheter å skjønne hva de sier, men Gud hva deijligt det er der!
Følg meg gjerne videre så forteller jeg i neste innlegg om den flotte turen og møtet med de hyggelige danske vennene våre.
Akkurat nå har jeg mest behov for å fortelle hva som gjorde mest inntrykk på meg på denne turen; nemlig Fristaden Christiania.
Her bor ca 1000 mennesker i Fristaden, og de fleste er kunstnere av ymse slag. Området var militært inntil 1971. I dag eies bydelen av et fond, og de har også sitt eget flagg.
Christiania er kjent for sitt liberale syn på diverse harde stoffer og salg av dette. Til gjengjeld kjemper christianittene hardt for å holde Christiania fritt for dette. Det selges en del type stoff åpenlyst i boder på Christianias hovedgate, som bærer det passende navnet Pusher Street.
Fristaden Christiania har alltid facinert meg, og nysgjerrig som jeg er, satte vi av god tid til å besøke denne spennende bydelen.
Skiltet fortalte oss at vi var på rett vei når vi hoppet av bussen, og vi vandret gjennom en grønn ale med åpent sinn for å møte stedet vi hadde hørt så mye om.
Vi valgte oss først veien til venstre, og lite ante vi hva som skulle møte oss videre.
Fantastisk og fargerikt område med masse tagging på husene som stod tett samlet. Så annerledes fra alle andre bydeler og steder jeg har vært på.
Folk hilste med et nikk og var hyggelige men lite pratsomme, og det lå en eim i lufta som ikke var å ta feil av . Det var vindstille og sola skinte mellom trærne som forbarmet seg over oss på denne kalde høstdagen.
Det skulle vise seg å bli en opplevelsesrik og innholdsrik dag, og vi gikk modig videre og tok bilder av alt fra sykler og kunstskatter til rare hus og dører. Her var det ingen som brydde seg om vi tok bilder åpenlyst. Folk hevet øyenbrynene så vidt. Her var alt lov!
Vi snudde ved veis ende og gikk til høyre mot blinkende lys med folkesamling og masse boder.
Plutselig var vi på markedet som vi hadde gledet oss til å se.
Jeg tok selvfølgelig bilder av alt dette spennende som utspant seg foran oss, og prøvde få med meg mest mulig .
Plutselig ble jeg angrepet bakfra i skuldra og jeg kjente armen låste seg i et jerngrep, og noen tok tak i mobilen min!
Jeg stivnet fullstendig og hjertet stoppet noen sekunder!
Hva skjer nå raste det gjennom hodet mitt, blir jeg ranet eller slått ned? Jeg har blitt ranet før men i roligere strøk.
Jeg hadde nettopp spurt Jan som min medsammensvorne, om vi var trygge der, noe han var fullstendig overbevist om at vi var.
Jeg klarte vri meg om så grepet løsnet, og heldigvis krampholdt jeg på mobilen som er alfa og omega for meg på slike turer!
To fremmende truende skumle typer raget over meg svart i blikket og ropte og pekte mot veggen, og jeg skjønte nada!
FOTOFORBUD!
Der stod skiltet på veggen både bak meg og foran meg, og jeg hadde vært blind midt opp alt dette spennende virrvarret.
PUSHER STREET stod det med store bokstaver!
Hvordan kunne jeg unngå å se noe sånt?
Jeg har vært på mange forskjellige steder, og reist både i Europa, USA og Asia, og aldri har noe sånt hendt meg før.
Frysninger ble erstattet med redsel og høflig som jeg er, sa jeg sorry sorry sikkert 20 ganger og svarte på engelsk at klart jeg skulle legge bort kamera. Jeg puttet det dit der ting er tryggest når man er i skumle forvann- nemlig brystholderen!
Den har berget meg mange ganger, og de som prøver seg der bør ta på seg susp først !
Jan hadde observert opptrinnet noen meter unna, og kom meg fort til unnsetning. Vi gikk rolig men litt utrygg videre nedover den skumleste gata ever! Hadde jeg hatt en angstfordriver med, hadde jeg tatt den på styrten der og da!!
Akk ja , man lærer av sine feil, og dette blir jeg aldri å glemme . Dette blir nok å følge meg resten av livet.
Vi var innom både cafe og butikker av ymse slag, men etter noen timer fant vi ut at det var tryggest å komme seg til roligere farvann før mørket satt inn. Vi ville nødig gå her i Pusher Street når kvelden nærmet seg.
Jeg hadde fått mine bilder og vi hadde fått oss en opplevelse for livet, og vi slapp billig unna denne gangen også.
Leksa må være; ha alltid en medsammensvoren med deg og angsfordriver lett tilgjengelig ! Du vet aldri når du får bruk for dem!
Kor reise vi da? Følg med så får du se .. til roligere farvann med andre spennende opplevelser.
Ciao Rossibella
Copyright @2019 Rossibella
Bra bilder må jeg si👍😁
Tusen takk herr Iversen!
Var en opplevelse av de sjeldne i fristaden! Interessant!
Ciao Rossibella