Reisen i Livet

Da er vi kommet oss hjem, og det ble en brå overgang fra varme til sne, kulde og nesten 40 grader forskjell.

Første innlegg fra denne turen kan du lese her; https://www.rossibella.no/2020/02/cabo-verde-africa/

Santa Maria ligger på øya Sal i øyriket Kapp Verde.

• 

Dette er kontrastenes rike med det blå-turkise havet som skyller mot kritthvite strender, som samtidig har store områder ørken som i Sahara! Helt sør på denne øya ligger Santa Maria som er en av de største byene i øyriket. Her er det mange hoteller, og her bodde vi på et veldig bra 4 stjernes med basseng og det meste.

• 

• 

Historisk var Santa Maria hjembyen for mange av arbeiderne i saltindustrien. Denne industrien stoppet opp på slutten av 1900-tallet. Vi var på rundtur på øya og besøkte saltgruvene, og man kunne fortsatt se saltet ligge i store klumper. Man kan også bade i havet der, og det loves evig ungdom! Akkurat det har jeg gjort i Ungarn, så det trenger jeg vel ikke mer?

• 

• 

Maten her var kjempegod. Hovedretten i Kapp Verde er en gryterett som heter Cachupa og er forskjellig fra øy til øy. Oftest inneholder den mais, søtpotet, bønner, squash og kjøtt eller fisk og var ganske velsmakende. Restene av gryteretten serveres ofte som frokost med stekt egg eller pølse til. De fleste restauranter har et stort utvalg av fiskeretter med mye tunfisk, sverdfisk, blekksprut og hummer slektningen langustar.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Jennifer the guide er fra øya. Hun var en kunnskapsrik ung dame som hadde peiling det meste. Hun er nok verdens blideste guide i tillegg til å være marinbiolog.

• 

Vi var på rundtur og fikk se det som var av severdigheter. Vi bada med haiene og de svømte rundt oss i shark bay. Det var en morsom opplevelse, dog litt skummelt. Sitronhaiene sies å være ufarlig, men tigerhaiene som lever lenger ut i havet er nok av den skumle typen.

• 

• 

• 

Temperaturen var ca 23-28 grader, mest sol og litt disig. Havet hadde en deilig temperatur på ca 25 grader, og var varmere enn bassenget ved hotellet. Det var mye vind og store bølger, så vi kjente godt strømningene om vi gikk for langt ut. Det var godt tilrettelagt for barn både med basseng og lekeslott i sjøen, så stedet kan absolutt anbefales til barnefamilier.

Vi besøkte Buracona, også kjent som THE BLUE EYE. Dette er en av de største turistattraksjonene på Kapp Verde-øyene og Sal. Buracona og det «blå øyet» er i utgangspunktet et naturlig basseng som dannes av havet til lava bergene. Her kan man ikke bade, men i havet ved siden av kan man stupe ut i når det er flo sjø. Strømmen er sterk her så man bør passe seg.

• 

Infrastrukturen er sånn «bob bob», og veien rundt øya er som dårlig norsk standard. Det var litt vanskelig å komme seg til naboøyene selv om det gikk fly og båt. Det er ikke sikkert du kommer deg tilbake, men kan hende du blir stuck der. NO STRESS praktiseres stort sett overalt, og i de fleste sammenhenger.

• 

Brygga på havna var møtestedet for de lokale fiskerne, og her sløyde og solgte de fisk gamle som unge. Hit kom også restaurantene for å kjøpe fersk fisk.

• 

Det lokale ølet STRELA var godt, og mesteparten av vinen var importert fra Portugal. Stort sett alt må importers til øya da det er for tørt til å dyrke noe som helst. Nabo øya Faro produserte hvitvin og rødvin, og den smakte veldig godt.

• 

• 

Følg med videre så får du høre hva som skjedde når vi dro på seiltur på havet… og møt Max No Stress fra salgsbodene, og mange flere av de lokale heroene!

Takk for at du følger meg!

• 

• 

Ciao Rossibella