Cabo Verde – del 3

Cabo Verde – del 3

Det var veldig mye å fordøye etter vi kom hjem fra kapp Verde, og jeg må alltid bruke noen uker for å få med meg mesteparten etter slike opplevelsesrike turer.

Denne turen var så annerledes enn fjorårets tur til Karibien, og kan egentlig ikke sammenlignes. Vi reiser gjerne tilbake både på cruise i Karibien og til Kapp Verde engang. Her kan du lese om Karibien;

Her kan du lese om de forgående innleggene min om Kapp Verde 1 og 2;

og del 2; https://www.rossibella.no/2020/03/cabe-verde-del-2/

Hilton hotel var rett over gata der vi bodde, og her var det flotte områder med solsenger under palmene, basseng og bar. Prisene her var litt høyere enn andre steder, men det var verd å besøke stedet.

Midt i hovedgata i byen Santa Monica på øya Sal fant vi et postkontor. Posten og No Stress hører sammen, og vi fant iallefall en plass å kjøpe frimerker blant alle suvenirer som tilbys. Sykkelutleie var det overalt, både vanlig og el-sykkel, samt båtturer og sightseeing rundt på øya.

NO STRESS var et fast begrep uansett hvor vi var på øya og hva vi gjorde.

Strendene var hvite, lange med tilbud om surfingkurs og utleie av forskjellig utstyr. Jeg truet med å melde meg på et kurs, men vet ikke hva som sviktet mest, motet eller den svake vinden!

Disse kvinnene møtte vi på og de hadde alle hver sin historie, og alle var de fargerike med sin flotte personlighet som satte sine spor hos oss! Det var Milu og Sandra, begge fra restaurant Casa De Cultura på beachen, Jennifer Fara Silva the guide og flotte Sofia på det lokale markedet. Vi har alle noe å lære av deres åpenhet, raushet, og sin inkluderende vennlighet overfor oss hvite som ferierer der. Gateselgerne viste sin raushet med å gi oss et armband eller smykke som de sa ville bringe lykke. De gav av sin godhet, uten å forlange betaling. Dette fikk meg virkelig å tenke på alt som vi tar som en selvfølge, og enda kaver vi etter mer, men håper jeg lærer litt av dette.

Vi så mye fattigdom utenfor byen . Vi kjørte gjennom strøk som minnet meg om krigsherjede Afganistan. De levde i blekkskur, noen uten tak da de ikke alltid hadde penger å fullføre prosjektet.

Vi ble kjent tyske Walter som eide en av en restaurant på stranda. Han kom til øya Sal for 25 år siden, og han var en av de første som slo seg opp i byen. Vi ble med på en middag om kvelden med de lokale, hvor dans, underholdning og god mat var det viktigste. Prisen på mat og drikke er en tredjedel av hjemme, og vi handla litt småting fra de lokale som laget flotte kurver, tre-figurer og morsomme smykker. Max No Stress var en av selgerne vi ble kjente med, og han var en morsom figur og den fødte selger.

Det fantes mange gode restauranter i denne lille byen, og vi testet ut mange av dem. Her fantes også mye god fisk som hummer, reker og annen fisk jeg aldri har sett og hørt om.

Jeg skal skrive mer etterhvert, så heng med …

De siste dagene har gått med til korona viruset som har forstyrret hverdagen vår. Jeg skulle egentlig reise til Gran Canaria sist fredag, men det ble det dessverre ikke noe av. Jeg er glad for det nå siden alle blir sendt hjem så snart som mulig. Dessuten lokker ikke 2 uker i karantene hjemme, selv om jeg holder meg mye hjemme i disse tider. Det spøker også for påskeferien vår i Spania, men sånt er livet men Spania og Granka finnes der senere når alt i verden roer seg.

Så i mellomtiden.. stay calm, take care and stay at home! Takk for at dere følger meg og vil lese, tross litt treghet akkurat nå.

Det kommer tider etter viruset, og mange spennende turer.

Ciao Rossibella

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.